Kort om gestalt
Ordet gestalt er tysk og kan oversettes til «et meningsfylt hele» eller et komplett mønster.
Gestalt bygger bl.a. på gestaltpsykologiske teorier og ideer fra eksistensiell-fenomenologisk filosofi, og er en retning innen den humanistiske psykologien som ble grunnlagt av det tyskfødte ekteparet Laura og Fritz Perls sammen med amerikaneren Paul Goodman på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet i USA.
De grunnleggende ideer i gestalt er at hvert menneske selv er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir. Gestalt har utviklet metoder for å bevisstgjøre mennesker på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at de tydeligere kan erkjenne og se seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale, eksperimenter og rollespill. Metodene brukes også til bearbeidelse av tidligere, uferdige opplevelser (som blir kalt uavsluttede gestalter), kriser og i egenutvikling.Gestaltterapi skiller seg fra psykoanalyse ved å være opplevelsesorientert fremfor å være fortolkende eller analytisk.
I motsetning til det psykoanalytiske utgangspunkt, der "pasienten" tar til seg analytikerens tolkninger, må klienten i gestaltterapi "smake" sin egen erfaring, og enten godta eller avvise den, men ikke introjisere eller "svelge rått". Derfor legges det vekt på å unngå tolkning, men i stedet oppmuntres det til oppdagelse. Dette ble raskt det sentrale i forskjellen på gestaltterapi og tradisjonell psykoanalyse - veksten skjer gjennom gradvis assimilering av erfaring på en naturlig måte, snarere enn ved å akseptere tolkninger av analytikeren. I gestaltterapi søker derfor terapeuten ikke å tolke, men heller å føre klienten til oppdage for seg selv.
Gestalt bygger på den tro at økt erkjennelse om seg selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der klient og terapeut møtes. Det kan ikke planlegges inn i fremtiden, men kommer spontant i arbeidet mellom klient og terapeut.