Jul og høytid, hva handler det (egentlig) om?

Nå går vi inn i en tid med forberedelser til julen. Vi skal shoppe, planlegge og legge alt til rette slik at alt blir perfekt! Gaver, maten og pynting. For noen er dette viktig. For andre, handler det bare om å komme seg gjennom høytiden for så å starte på hverdagen igjen. For mange er dette en hyggelig tid, for andre er det en tung tid.

Alle har vi meninger om julen, en høytid som jeg har en oppfatning av at er den største og den viktigste av de alle. Det er mye følelser når vi går inn i høytiden julen, og hvordan kan vi være mer ydmyke for at ikke alle er så glade i julen som de andre. I skrivende stund, kan jeg selv kjenne på mange følelser. Jeg blir litt trist men samtidig glad. Trist, fordi jeg er ikke så julete av meg og fordi det er så mange forventninger. Glad, fordi jeg skal tilbringe julen med noen av mine favoritt personer. For meg er det nettopp det det handler om, tilbringe tid med de som betyr mest for meg og som tar meg for den jeg er.

Jeg har allerede for mange ting, min mann sier han har nok og vet ikke hva han skal svare når noen spør han om hva han ønsker seg. Sønnen min på 16 må ha tenke i to dager når han blir spurt om hva han ønsker seg. Vi er så heldige at vi har fått (!) tur til varmen denne julen, akkurat som for 10 år siden. Da var barna selvsagt yngre, men minnene fra denne turen! De husker det enda! Bade på julaften, det var topp! Jeg hørte ikke ett ord om julegaver, fra noen. Hverken barn eller voksne. For oss handlet den julen om å være sammen, nyte hver dag, gjøre nye ting sammen og opplevelser.

Det er noen ting som opprører meg, og her kommer det helt ufiltrert. Hvor mange gaver trenger det å ligge under treet? Må det være gaver fra alle i tillegg til "julenissen"? Ja, for det står nettopp det på lappene Til:... Fra: Julenissen... Jeg kjenner på enorme forventinger og takknemlighet. Jeg opplever at forventningene stiger for hvert år i takt med takknemligheten.

Jeg prøver ikke å "ta" noen, for det er kun meg det sitter i. Er jeg redd for at jeg ikke har gjort nok? Kjøpt nok? Bidratt nok? Jeg vet ikke, men det jeg vet, er at jeg blir fryktelig sliten av det. Noen som kjenner seg igjen?

Jeg er redd for at jeg blir for "anti jul" og smitter det av på min sønn, jeg ønsker jo at han skal ha gode opplevelse i julen, og ikke minst i førjulstiden. Uten stress, uten forventninger, kun gode opplevelser, god mat og gode samtaler med de personene som kan prate med både barn, ungdom og voksne, uten å forvente at de er på deres nivå. Det er lykke! Faktisk litt befriende. Kanskje bare det å kunne være seg selv.

Jeg kommer alltid tilbake til hva vi bør, må og skal gjøre. Disse monstrene sitter på skuldrene å gnager. Hva vil og ønsker vi egentlig i julen?

Jeg vet at når dagen kommer, skal vi sette oss på det flyet i 10 timer, vi skal være sammen, skape nye og gode minner, prate sammen og nyte dagene. Helt gavefrie, det gleder jeg meg til!

GOD JUL!