Sammen med hvem bærer du en maske?

Jeg har nettopp levert årets eksamensoppgave og har brukt litt tid på å reflektere. Reflektere over hvordan jeg blir påvirket av omgivelsene og hvordan andre blir påvirket av meg. Når vi omgås andre, uansett om det er med familie, skole eller venner så påvirkes vi. Vi påvirkes av ord, blikk, kroppsspråk, tonefall og mye mer. Jeg blir sittende å tenke på at hvis jeg har en god dag så påvirker jeg andre, men det er ikke nødvendigvis positivt for de jeg møter. Det er jo ikke slik at når jeg er glad så er alle andre glade. Hva er forventningene mine når jeg er sammen med andre? Tenker jeg over at andre ikke er i samme sinnsstemning som meg? Nei, jeg gjør vel ikke (alltid) det... Jeg innrømmer at jeg går til meg selv og handler ut i fra hvordan jeg tenker og føler meg. I ettertanke kan jeg kjenne på dårlig samvittighet og kanskje til og med skam. Jeg har selv tenkt mange ganger at andre ikke forstår meg og jeg har en tanke om at de ser meg for den de er og ikke for hvem jeg er. Akkurat som jeg ser andre gjennom mine erfaringer og normer. Etterhvert som jeg nærmer meg litt over halvveis i utdannelsen, skreller jeg av lag for lag hos meg selv, og det blir tydelig for meg at i møte med andre blir jeg oppmerksom på at alle har sin historie og bagasje. Vær snill mot andre og ikke ha så mange forventninger. Du vet aldri hva de du møter har gått gjennom... Nyt helgen!